Jan S. Hauglands historie

Jeg begynte å undersøke om den religion jeg hadde blitt oppdradd til å tro var "den eneste sannhet" virkelig var riktig, begynte det å falle skjeletter ut av skapene. En av de første ting jeg undersøkte, var påstander fra utenforstående om at Selskapet Vakttårnets bok Livet -- et resultat av utvikling eller skapelse? (1985) inneholdt store mengder sitatfusk. Denne boken bygger hele sin argumentasjon på henvisninger til mer eller mindre kjente vitenskapsfolk (som konsekvent kalles vitenskapsmenn i den norske Vakttårnlitteraturen, men det er nå en annen sak). Hvis disse forskere er tillagt meninger de ikke har, faller mye av argumentasjonen i denne boken sammen.

I en bestemt fase av min vei mot opplysning (det vil si forståelse av at Jehovas vitner ikke har sannheten, og rett og slett gir en god dag i alt dette ordet innebærer) skrev jeg et brev til Selskapet Vakttårnet, den øverste ledelse for Jehovas vitner i Norge. På det tidspunkt da brevet ble skrevet, var jeg forsåvidt klar over hvor landet lå, men jeg anstrengte meg kraftig for å skrive det slik en som fremdeles trodde på det ville skrive det. I virkeligheten er denne boken et makkverk av dimensjoner eller eventuelt et regelrett mesterstykke i løgn og forfalskning, men jeg anstrengte meg kraftig for å finne alle de formildende omstendigheter jeg kunne forestille meg, og spedde på med diverse positive utsagn. Brevet ble sendt i november 1994.

Det ble aldri besvart.

Kort tid etter begynte en prosess i menigheten som førte til at jeg og min kone ble utstøtt av menigheten. De eldste turde ikke engang bruke reglene om utstøtelse, men løy og leste opp i menigheten at vi hadde "trukket oss tilbake" noe som innebærer det samme. Ingen Jehovas vitner, ikke engang vår nærmeste familie, har nå lov til å så mye som hilse på oss.De om det.

En del av de mest graverende eksemplene finner du i brevet, som er gjengitt nedenfor. Vil du vite mer om sitatfusk i andre JV publikasjoner, ta gjerne kontakt. Det er mer enn nok å gripe fatt i.

Kære brødre

Etter å ha undersøkt et vanskelig tema i lengre tid skriver jeg dette brevet. Jeg har tillit til at dere vil følge prinsippene om "rimelighet" og betrakte dette brevet som et frimodig spørsmål den kristne ytringsfrihet tillater oss å stille.

For å oppsummere kort: Jeg har funnet at boken Livet -- et resultat av utvikling eller skapelse? ikke holder den standard jeg har lært å forvente av Selskapet Vakttårnets publikasjoner.

Boken er beregnet blant annet på høyt utdannede lesere, og den vil være en inngangsport til Sannheten for mennesker som kanskje tviler på Guds eksistens og Bibelens nøyaktighet. Det er av største betydning at selskapets bok distanserer seg fra kreasjonistisk (1) litteratur som forskere har erfart inneholder store mengder sitatfusk, forvrenginger og usannheter. Det var derfor med stor undring og sinne jeg oppdaget at Skapelse ikke bare benytter mye kreasjonistisk materiale, men at den også bringer videre en mengde slike usannheter til sine lesere.

Jeg er selv overbevist om at ingen direkte uærlighet er utvist. Dessverre vil nye som leser denne boken i utgangspunktet ikke være overbevist om vår ærlighet, og de kan bli ledet til å tro at vår religion er bygget på den samme type usannheter.

Jeg vil her gjøre rede for noen av de feil jeg kjenner til. En person med inngående kjennskap til biologi eller geologi vil utvilsomt finne flere svakheter.

Når jeg selv har snakket med evolusjonister i felttjenesten, har jeg tidligere ofte brukt argumentene i kapittel 3, "Hva sier 1. Mosebok?" ettersom jeg synes det er viktig å slå fast at vitenskap og Bibelens beretning i all hovedsak stemmer over ens. Hovedbudskapet i dette kapittelet er at de få detaljer vitenskapen kjenner er i overensstemmelse med skapelsesberetningen. Videre holdes det frem at dette i seg selv er et bevis for at Første Mosebok er inspirert, for hvordan kunne Moses vite slike detaljer om han ikke hadde fått vite det av Gud?

Argumentet bygger på en forutsetning: at Første Mosebok kapittel 1 og vitenskapen er enige om de i alt 10 punktene som legges frem i avsnitt 34 (s. 36). Hvis vitenskapen er uenig, eller ikke har noen bestemt mening, kan ikke noe slikt argument brukes.(2)

Kravet til saklighet og nøyaktighet forsterkes idet boken trekker inn sannsynlighetsregning som et angivelig objektivt argument. Det fremstilles slik at vi har en rekke på 10 begivenheter, hvor det for en som vil skrive ned sin egen skapelsesberetning vil være like stor sannsynlighet for alle forskjellige sekvenser av begivenheter. Med andre ord: det fremstilles som om de 10 punktene kan skrives på 10 spillkort som kan stokkes tilfeldig, og at alle mulige rekkefølger ville fortone seg like sannsynlige for en vanlig skribent. De 10 begivenhetene må også være klart definert og avgrenset for at et slikt statistisk argument skal kunne brukes.

Det første en kritisk leser vil bemerke er at det første av de 10 punktene er "en begynnelse" og det kan jo neppe sies å være revolusjonerende at Moses plasserte begynnelsen først! (3) Man kan vanskelig tenke seg en skapelsesberetning hvor en skribent plasserte begynnelsen som nummer 7 eller 8. Videre er det jo ikke utenkelig at en hvilken som helst skribent vil naturlig plassere mennesket sist som "kronen på verket," og at han for eksempel vil observere at mange dyr lever av planteføde slik at planter må ha kommet før dyr. Det at personen må forventes å ha visse logiske tanker om sekvensen vil alvorlig forstyrre et slikt regnestykke og gjøre argumentet helt ugyldig.

Selv om man skulle godta selve problemstillingen, gjenstår det å se om vitenskapen virkelig er enig i rekkefølgen slik den fremkommer i en slik tolkning av Første Mosebok.

Punkt 2 er "en urjord i mørke, innhyllet i tunge gasser og vann." Er vitenskapen virkelig enig i dette? Kapittel 3 holder ikke frem noen argumenter til støtte for påstanden om at vitenskapen er enig i noe som helst, men det er interessant å merke seg at i kapittel 4, der "uratmosfæren" diskuteres, skriver Skapelse at "Forholdet er det at ethvert forsøk på å fastslå hvordan jordens uratmosfære var, bare kan baseres på gjetninger eller antagelser. Ingen vet helt sikkert hvordan den var." (4) Dette er såvidt jeg har bragt på det rene, i harmoni med det vitenskapen forteller. Kan det vitenskapelige synet -- gjetninger -- virkelig brukes som et bevis for at dette punktet er vitenskapelig? Nå er uttalelsen under punkt 2 likevel så vag fra et vitenskapelig sysnpunkt at man kan tenke seg at noen forskere vil være enig i at dette er en korrekt uttalelse. Men legger vi til at deretter kom lys (3), så hvelving/atmosfære (4), fastland (5), planter (6), og synlige himmellegemer og årstider (7) i den rekkefølgen kan vi slå fast med sikkerhet at vitenskapen slett ikke vil si seg enig i en slik fastlagt sekvens.

Hvor det virkelig skjærer seg er punkt 6) "planter på landjorden" og 8) "de store sjødyrene og flygende skapninger." Skapelse er fullstending taus om at vitenskapen er helt uenig med en bokstavelig tolkning av Første Mosebok her. Vitenskapen er meget sikker på at fisk kom lenge før planter på landjorden. I tillegg sier Første Mosebok ikke fisk, men "de store sjødyrene" som klart innbefatter hvaler som ifølge paleontologer kom meget sent. Første Mosebok forteller også at "grønne planter" (gress og frukttrær nevnes spesielt) kommer til syne før noen sjødyr eller landdyr. Dette er helt i utakt med alt paleontologien lærer.

Vitenskapen sier: De først fisker kom for mer enn 500 millioner år siden. De første planter kom for mer enn 410 millioner år siden. De store landdyrene kommer ikke før for mindre enn 250 millioner år siden, og en god del senere, i sen jura for ca. 140 millioner år siden, kom de første flygende skapninger (fugl og også de første insekter).(5)

Selskapet er tydeligvis blitt gjort oppmerksom på noe av dette, for i artikkelen "Ble alle skapelsesgjerningene fullført på den samme skapelsesdagen som de ble påbegynt?" i Våkn Opp! for 8. juni 1991 (s. 12-15) heter det:

"Fra tid til annen får Jehovas vitner spørsmål om rekkefølgen av begivenhetene under skapelsen, slik den kommer frem i deres bok Livet -- et resultat av utvikling eller skapelse? Noen av disse spørsmålene peker på forskjellen mellom den rekkefølgen som kommer frem i Bibelen, og den rekkefølgen som de fleste geologer påstår at begivenhetene har funnet sted i."

Det som i virkeligheten har skjedd, er at man er blitt oppmerksom på at argumentene i kapittel 3 (siste del) var feil. De faller derfor bort. Når vitenskapen ikke er enig med Første Mosebok, kan man ikke bruke noe slikt statistisk argument for å underbygge Bibelens nøyaktighet.(6) I tillegg er en mengde alvorlige spørsmål blitt stående fullstendig ubesvart etter at denne artikkelen kom ut.

Et siste punkt jeg vil trekke frem fra kapittel 3 er "en kjent geolog" som tas til inntekt for samsvaret mellom Første Mosebok og vitenskapen. Rammen på side 36 i Skapelse unnlater å nevne at Wallace Pratt var kreasjonist, petroleumsgeolog for Standard Oil, og at uttalelsen hans stammer fra en forelesning i 1928.

Jeg gjengir her sitatet i sin rette sammenheng på originalspråket:

"Pratt is as much at home in the worlds of literature and philosophy as he is in those of science and industry. He is intrigued by the power of poetic expression. In "Sermons in Stones," a lecture which he gave in 1928, he said, "If I as a geologist were called upon to explain briefly our modern ideas of the origin of the earth and the development of life on it to a simple, pastoral people, such as the tribes to whom the Book of Genesis was addressed, I could hardly do better than follow rather closely much of the language of the first chapter of Genesis." He noted that the order of events -- from the origin of the oceans, to the emergence of land, to the appearance of marine life and then of birds and mammals -- is essentially the sequence of the principle divisions of geologic time from the Cosmic Era to the Psychozoic. He was undisturbed by the way Genesis compresses millions of geologic years into six days, for "Are we not assured, indeed, that with the Creator, `a day is as a thousand years and a thousand years as a day?'`" Many of the theories of the origin of the earth to which scientists gave credence in 1928 have been sharply modified in the light of new discoveries in geology and astronomy, but not enough, Pratt feels, to disrupt the parallelism with Genesis. "Science is like that," he says. "No scientific theory is sacrosanct. Somebody has said that the great glory of science is that its truths of today are its absurdities of tomorrow. And that is so. New facts always inspire scientists to devise new hypotheses and to demolish old ones." (7)

Det ville ikke gagnet argumentet i Skapelse om leseren ble gjort oppmerksom på at Wallace Pratt var noe så uvanlig som en kreasjonistisk geolog. Personlig har jeg visse problemer med å forstå hvordan en person kan få de geologiske vitnesbyrd han arbeider med hver dag til å harmonere med troen på en 6000 år gammel jord. I alle tilfeller viser det at han ikke kan tas som et sannhetsvitne for det som Skapelse hevder: at Bibelen og vitenskapen i virkeligheten stemmer overens. Pratt avviste jo i virkeligheten vitenskapens konklusjoner.

Et lignende problem finner vi idet Skapelse tar opp datering. Det henvises til "et vitenskapelig tidsskrift" som skal ha sagt:

"Det er mulig at mennesket i stedet for å ha vandret på jorden i 3,6 millioner år bare har vært her i noen få tusen år." (8)

Nå er ikke Popular Science vanligvis regnet som et vitenskapelig tidsskrift, og slett ikke en "scientific journal" som uttrykket lyder på engelsk. Når vi undersøker den nevnte artikkel ser vi videre at dette ikke var bladets redaksjonelle mening eller artikkelforfatterens mening, snarere tvert imot. Det var en omtale av en uortodoks fysiker ved navn Robert Gentry, en kjent skikkelse i kreasjonisme/ evolusjons-debatten. Gentry er kreasjonist, syvendedagsadventist og er kjent for å bruke visse eiendommelige vitenskapelige funn for å underbygge at jorden ble skapt i sin helhet i løpet av noen få timer, og at dette skjedde for noen få tusen år siden. Funnene har ikke noe med mennesker å gjøre, derimot med selve jordskorpen, slik at hans konklusjon angående menneskets alder er avhengig av at vi godtar hans påstand om en ung jord skapt på et øyeblikk. Selskapet Vakttårnet har lenge avvist en slik påstand, og vi kan derfor ikke bruke Gentrys argumenter som støtte for at vi har en gammel jord men en "ny" menneskehet.

Innledningsvis nevnte jeg begrepet sitatfusk i sammenheng med kreasjonister. Dette uttrykket er brukt av motstandere av Jehovas vitner som hevder at Selskapet Vakttårnet er uærlig. Jeg har i de undersøkelser jeg har gjort kommet til at påstander om sitatfusk ikke holder.(9) Skapelse er et meget uheldig unntak.

Det første eksempelet jeg vil trekke frem finner vi i kapittel 2, side 15. Sitatet er fra Discover hvor det angivelig sies at "Utviklingslæren . . . blir ikke bare angrepet av fundamentalistiske kristne, men den blir også dratt i tvil av aktede vitenskapsmenn. Blant paleontologer, vitenskapsmenn som studerer fossilene, er det en voksende uenighet." Ellipsene (. . .) etter ordet "utviklingslæren" forteller at her står det noe i den opprinnelige kilden som er utelatt av plasshensyn. Når man siterer på denne måten, er det et absolutt krav at utelatelsen ikke endrer meningen i teksten. I dette tilfellet ser vi klart at dette kravet er brutt:

"Charles Darwin's brilliant theory of evolution, published in 1859, had a stunning impact on scientific and religious thought and forever changed man's perception of himself. Now that hallowed theory is not only under attack by fundamentalist Christians, but is also being questioned by reputable scientists. Among paleontologists, scientists who study the fossil record, there is growing dissent from the prevailing view of Darwinism. . . .

Most of the debate will center on one key question: Does the three-billion-year-old process of evolution creep at a steady pace, or is it marked by long periods of inactivity punctuated by short bursts of rapid change? Is Evolution a Tortoise of a hare? Darwin's widely accepted view -- that evolution proceeds steadily, at a crawl -- favors the tortoise. But two paleontologists, Niles Eldredge of the American Museum of Natural History and Stephen Jay Gould of Harvard, are putting their bets on the hare." (10)

Ingen som leser den opprinnelige artikkelen vil komme til den konklusjon at evolusjonen trekkes i tvil. Skapelse har her åpenbart trukket sitatet ut av sin rette sammenheng.(11) Artikkelen diskuterte ikke uenighet om hvorvidt evolusjonen har funnet sted, men om darwinismen er den riktige forklaringsmodellen. Riktignok er kapittel 2 gitt tittelen "Hvorfor er det forskjellige meninger om utviklings-læren?" men underoverskriften før avsnitt 4 sier "Utviklingslæren angrepet." Sitatene omhandler i virkeligheten angrep på darwinismen. Denne forvirringen av uttrykk gir leseren det inntrykk at evolusjonismen i dag trekkes i tvil i stadig større kretser av seriøse vitenskapsmenn. Men la èn ting være helt klart: "Aktede vitenskapsmenn" trekker i virkeligheten ikke evolusjonismen i tvil. Faktum er at forskere er forbløffende enig om at evolusjonen er et faktum, selv om teoriene som skal forklare utviklingen diskuteres heftig. Sett fra en kristens synspunkt hadde det kanskje vært fint om vitenskapsfolk sto i kø for å forkaste hele utviklingslæren, men det er ikke slik.

For en ulærd kan begrepene darwinisme og evolusjonisme fortone seg synonyme. Evolusjonsvitenskap bruker en rekke begreper man må forstå for å kunne lese og sitere artikler om evolusjon. Evolusjon er definert som endringer i [gen]allele- frekvens i en populasjon over flere generasjoner. At dette skjer kan observeres og måles og er således et faktum.(12) Når Luria, Gould og Singer sier at "evolusjonen er et faktum" (13) så er det bare dette de mener. Vitenskapen kan ikke si at Darwins evolusjonsteori om naturlig utvalg er bevist. Kravene til bruk av ordet bevis (engelsk: proof) i vitenskap er så sterke at det ikke engang kan sies at gravitasjons-kraften er bevist. På lignende måte er det også med ordet teori i vitenskap. I dagligtale sikter det til noe usikkert, en gjetning. I vitenskap brukes ordet "teori" om et hvilket som helst utsagn som foreslår en naturlig mekanisme som forklaring på et fenomen, og som kan underkastes forsøk. Slik er Keplers astronomiske modell (som man lærer på skolen i dag) like mye en teori som Ptolemaius' geosentriske verdensbilde (som er forkastet) er det. Det er ingen tvil om at mange vitenskapsfolk har vært og er mer dogmatisk enn de bør være i spørsmål om evolusjonisme, men eksemplene i Skapelse kapittel 15 er ikke alle like gyldige. Like mye er dette en kulturkollisjon mellom vitenskap og lekfolk.

Hvis vi vender tilbake til den siterte artikkelen i Discover og spør om Skapelse gir et korrekt bilde av denne, må vi svare bestemt nei. Boken villeder leseren.

Slike villedende sitater finner vi gjentatte ganger i Skapelse. Mange ganger trekkes uttalelser om visse detaljer ut av sin sammenheng, og leseren vil ikke unngår å få et feil bilde av forfatterens egentlige mening. På side 18, avsnitt 12, siteres Darwin slik:

"Å tenke seg [at] øyet . . . skulle være dannet ved [utvikling], det klinger, jeg tilstår det åpent, urimelig i aller høyeste grad."

Tvilte Darwin virkelig på at hans teori kunne forklare hvordan øyet hadde oppstått? Slik ser uttalelsen ut i sammenheng:

"To suppose that the eye with all its inimitable contrivances for adjusting the focus to different distances, for admitting different amounts of light, and for the correction of spherical and chromatic aberration, could have been formed by natural selection, seems, I freely confess, absurd in the highest degree. When it was first said that the sun stood still and the world turned round, the common sense of mankind declared the doctrine false; but the old saying of Vox populi, vox Dei, as every philosopher knows, cannot be trusted in science. Reason tells me, that if numerous gradations from a simple and imperfect eye to one complex and perfect can be shown to exist, each grade being useful to its possessor, as is certainly the case; if further, the eye ever varies and the variations be inherited, as is likewise certainly the case; and if such variations should be useful to any animal under changing conditions of life, then the difficulty of believing that a perfect and complex eye could be formed by natural selection, though insuperable by our imagination, should not be considered as subversive of the theory." (14)

Her ser vi at Darwin prøver å vise at selv om hans teori rent intuitivt virker urimelig, så vil "fornuften" fortelle hvordan hans teori likevel kan forklare at naturlig utvalg kan frem-bringe et øye. I Skapelse fremstilles det som om han mener det motsatte.

Dette er et trekk ved svært mange av sitatene i Skapelse. Slik sitatene er fremstilt, blir leseren ledet til å tro at forfattere og forskere gir uttrykk for noe helt annet enn det de i virkeligheten sier og mener. Man kan spørre seg hva som er bakgrunnen for dette sitatfusket. Før jeg kommer med flere eksempler, skal jeg komme inn på en sannsynlig årsak.

Jeg har nevnt at kreasjonistiske kilder ble brukt til Skapelsesboken. Den som leser litteraturhenvisningene vil legge merke til at boken The Neck of the Giraffe av Francis Hitching er brukt som kilde i stor utstrekning, ja faktisk i enda større grad enn kildehenvisningene skulle tilsi. Hitching omtales som forfatter og evolusjonist. Det er riktig at han er evolusjonist i den forstand at han tror på evolusjonen. Leseren av Skapelse vil imidlertid bli ledet til å tro at han er en forsker som er ekspert på evolusjonsteori. (15) I virkeligheten har Hitching absolutt ingenting å vise til i vitenskapelig sammenheng. Han er skribent med erfaring fra bøker og film, og skrev blant annet noe til en BBC serie som het "In Search of..." om psykisk energi i forbindelse med Maya-pyramider. Ifølge en bibliografi (16) har han utgitt følgende titler: Earth Magic, Dowsing: The Psi Connection og Mysterious World: An Atlas of the Unexplained. Hitching tror på evolusjonen, men ikke på darwinismen. Konklusjonen synes å være at en slags kosmiske krefter styrte utviklingen. Som boktitlene antyder er han sterkt involvert i parapsykologi og "forskning" på overnaturlige fenomener. Ifølge den samme biografien er han medlem av Society for Psychical Research, British Society of Dowsers og American Society of Dowsers.(17)

Jeg spør: er dette en pålitelig kilde som Jehovas vitner bør bruke? Kan hans mening og uttalelser i det hele tatt tillegges noen vekt?

Disse spørsmålene blir stadig mer viktige når vi ser at vi ikke bare finner mange sitater fra Hitching i Skapelse, men hele argumenter og mye stoff er løftet ukritisk ut av Neck of the Giraffe og brukt i Skapelse. Det er ingen tvil om at Hitching er den viktigste første kilde til det "vitenskapelige" stoffet i Skapelse.

Hvor kommer så kreasjonistene inn i bildet? Hitching er såvisst ingen kreasjonist. Men på tross av at han kommer med visse morsomheter på deres bekostning, er det åpenbart både fra bokens innhold og henvisningene at kreasjonistiske kilder er brukt hyppig. (18) På sidene 70-71 i Giraffe finner vi i en egen ramme et lengre utdrag fra Impact, et periodisk hefte utgitt av Institute for Creation Research, basert i San Diego i USA. På side 43-44 i Skapelse finner vi overraskende nok argumenter som tydelig er hentet ut fra denne rammen i Giraffe. De er gjengitt uten kildehenvisning, og Skapelse har også forsterket noen av uttalelsene derfra. Tall og argumenter finner selvsagt ikke særlig støtte utenfor kreasjonistiske kretser, og når Skapelse sier at "evolusjonistene erkjenner" (avn 18, s 44) er ikke påstanden bare uten referanser; den er rett og slett feil. I virkeligheten forholder det seg slik at ettersom vitenskapen ikke vet noe om hvordan de første livsformer var, kan ingen regne ut sannsynligheten for at de oppsto spontant.

Jeg nevnte Impact over. Dette periodika er et godt eksempel på den falskhet som ofte preger propagandaskrift i kristenheten. Mye av den samme argumentasjonsteknikk som blir brukt mot Jehovas vitner i såkalt "anti-kult" litteratur brukes i Impact mot evolusjonister. Normalt skulle vi vente at Selskapet Vakttårnet slett ikke ville betrakte disse som noen autoritet, da vår litteratur ved mer enn èn anledning har angrepet kreasjonismen for å være i strid med både Bibelen, vitenskapen og sunn fornuft. Likevel, i minst ett tilfelle er Impact sitert direkte i Skapelse (kapittel 15, henvisning 3) , og da som et sannhetsvitne for påstanden om at "seriøse moderne biologer" tviler på utviklingslæren! Men selv om Skapelse ikke siterer direkte fra kreasjonister ved mer enn noen få anledninger, er det i virkeligheten deres argumenter som blant annet gjennom Hitching er kommet til å dominere store deler av boken. (19)

Å bruke uærlige og uvitende agitatorer som hovedkilder for en påstått seriøs behandling av et komplisert tema er selvsagt garantert å bringe galt av sted. Det gjør det også, i det klart verste tilfelle av sitatfusk vi finner i Skapelse:

"Zoologen Richard Lewontin sier at organismene "ser ut til å ha blitt dannet på en omhyggelig og kunstferdig måte." Han betrakter dem som "det viktigste vitnesbyrd om at det finnes en suveren Formgiver." Det kan være nyttig å se litt nærmere på dette vitnesbyrdet.» (20)

Den som er kjent med striden mellom kreasjonister og evolusjonister i USA, vil bli svært skuffet over å se dette klassiske sitatfusk-eksempelet i Skapelse. Sitatet har i denne form gått jorden rundt. Lewontin ble første gang gjengitt på denne måten i Impact (oktober 1980), i en artikkel av kreasjonisten Gary E. Parker. På side 84 i Neck of the Giraffe er sitatet brukt på nøyaktig samme måte: for å fortelle at Lewontin ser på organismenes perfeksjon som et vitnesbyrd om en Suveren Formgiver.

Faktum er at ingen som leser den opprinnelige artikkelen i Scientific American vil kunne få det inntrykket. I resymèet som innleder artikkelen sies det at "Det tydelige samsvar mellom organismer og deres miljø er et viktig resultat av evolusjon." (21) Lewontin begynner artikkelen om "tilpasning" med et sammendrag av de vanlige oppfatningen som hersket i det 19. århundre før Darwin:

"Life forms are more than simply multiple and diverse, however. Organisms fit remarkably well into the external world in which they live. They have morphologies, physiologies and behaviors that appear to have been carefully and artfully designed to enable each organism to appropriate the world around it for its own life.

It was the marvelous fit of organisms to the environment, much more than the great diversity of forms, that was the chief evidence of a Supreme Designer. Darwin realized that if a naturalistic theory of evolution was to be successful, it would have to explain the apparent perfection of organisms and not simply their variation." [uthevet av meg]

Herfra, hvor Lewontin lister opp de gamle trosoppfatninger som han har til hensikt å tilbakevise i sin artikkel, siterer Skapelse noen setninger som får det til å se ut som om disse oppfatninger er hans egne!

Lewontin ble forståelig nok ikke særlig glad for å lære om Parkers misbruk av hans artikkel. Tidsskriftet Creation/Evolution lar ham komme til orde under den talende overskriften "Misquoted Scientists Respond."

"But the point of my article, "Adaptation," in Scientific American, from which these snippets were lifted, was precisely that the "perfection of organisms" is often illusory and that any attempt to describe organisms as perfectly adapted is destined for serious contradictions. Moreover, the appearance of careful and artful design was taken in the nineteenth century before Darwin as "the chief evidence of a Supreme Designer." The past tense of my article ("It was the marvelous fit of organisms to the environment . . . that was the chief evidence of a `Supreme Designer'") has been conveniently dropped by creationist Parker in his attempt to pass of his ancient doctrine as modern science." (22) [ellipser og kursiv hans]

Tidligere i samme artikkel sier han:

"Modern expressions of creationism and especially so-called "scientific" creationism are making extensive use of the tactic of selective quotation in order to make it appear that numerous biologists doubt the reality of evolution. The creationists take advantage of the fact that evolutionary biology is a living science containing disagreements about certain details of the evolutionary process by taking quotations about such details out of context in an attempt to support the creationists' antievolutionary stand. Sometimes they simply take biologists' descriptions of creationism and then ascribe these views to the biologists themselves! These patently dishonest practices of misquotation give us a right to question even the sincerity of creationists."

Han sier altså at denne uærlige praksis gir oss rett til til og med å stille spørsmål ved oppriktigheten til kreasjonistene. Ville han ikke kunne si det samme om utgiverne av Skapelsesboken?

Etter at en rekke forskere hadde blitt misbrukt på denne måten, ble det utgitt en bok med tittelen Scientists Confront Creationism. Forordet var skrevet av den samme Richard Lewontin, og han tok et kraftig oppgjør med kreasjonistene. Det er interessant å merke seg at han til og med uttrykte seg negativt om selve tanken på en skapelse.

"Partly through honest confusion, but also partly through a conscious attempt to confuse others, creationists have muddled the disputes about evolutionary theory with the accepted fact of evolution to claim that even scientists call evolution into question. By melding our knowledge of what has happened in evolution with our doubts about how this has happened into a single "theory of evolution," creationists hope to challenge evolution with evolutionists' own words. Sometimes creationists plunge more deeply into dishonesty by taking statements of evolutionists out of context to make them say the opposite of what was intended. For example, when, in an article on adaptation, I described the outmoded nineteenth-century belief that the perfection of creation was the best evidence of a creator, this description was taken into creationist literature as evidence for my own rejection of evolution. Such deliberate misuse of the literature of evolutionary biology, and the transparent subterfuge of passing off the Old Testament myth of creation as if it were creation "science" rather than the belief of a particular religion, has convinced most evolutionists that creationism is nothing but an ill-willed attempt to suppress truth in the interest of propping up a failing institution. But such a view badly oversimplifies the situation and misses the deep social and political roots of creationism." (23)

Nummeret av Scientific American for september 1978, hvor Lewontin-sitatet var hentet fra, hadde evolusjon som tema. Skapelsesboken siterer flere forskere herfra, og ved å se på en annen av disse kan vi belyse omfanget av villedende sitater i boken.

I Skapelse, side 46, siteres kjemikeren Dickerson med følgende uttalelse:

"Utviklingen av den genetiske mekanisme er det trinnet som vi ikke har noen laboratoriemodeller av; følgelig kan en spekulere videre i det uendelige, uten å være bundet av ubehagelige kjensgjerninger." (24)

Legg spesielt merke til hva som er Dickersons budskap her: det finnes ikke laboratoriemodeller for dette trinnet. Med andre ord er det ingen "ubehagelige kjensgjerninger" av den typen det henvises til. Men videre i Skapelse leser vi:

"Er det en god vitenskapelig fremgangsmåte å skyve alle disse `ubehagelige kjensgjerninger' så lett til side?"

Ikke bare har man misforstått fullstendig hva denne forskeren sier, man beskylder ham endog for fusk!

For å komplettere bildet nevner jeg at Dickersons artikkel også er sitert noen sider tidligere. Da forteller han om et problem som er "vanskelig å forstå." (25) I setningen etter sier Dickerson at han nå vil behandle dette problemet. Men slik uttalelsen gjengis i Skapelse sammen med et annet sitat får leseren inntrykk av at dette problemet er et fullstendig mysterium for ham.

Dessverre er det et faktum at Skapelse bærer preg av at enkle forundersøkelser -- som å sjekke at kildehenvisningene i primærkildene er korrekte -- ikke er gjennomført. Dessuten bærer den preg av at forståelsen av de vitenskapelige temaer som burde vært belyst var svært mangelfull. Dette har fått en del uheldige følger i årenes løp, men Skapelse er utvilsomt det mest alvorlige, ihvertfall i nyere tid. (26)

De eksempler som er referert ovenfor er på ingen måte enestående. Det er viktig å få frem at dette ikke er enkeltstående feil i en ellers grei bok. Skapelse inneholder selvsagt mange gode argumenter, men selve rekken av resonnementer er uholdbar. Kildematerialet -- for en stor del fra kreasjonistiske skrifter -- har ikke bare forsynt boken med argumenter, det har for en stor del ledet oppbyggingen av den.

Hovedartiklene i Våkn Opp! for 8. oktober 1984 og senere artikler har gått kraftig til angrep på vitenskapen for det fusk og bedrag man finner der. Det er utvilsomt riktig å avsløre bedrag blant vitenskapsfolk. Men i virkeligheten er mange av eksemplene på fusk blant forskere mindre graverende enn feil vi finner i Skapelses-boken.

Det kan etter min mening ikke lages noen vellykket revisjon av Skapelse. En ny bok må skrives, en som på en langt mer nøktern og ærlig måte fremholder nøyaktige opplysninger. Det er også en rekke spørsmål som krever et svar. Selve tittelen på boken, Livet -- et resultat av utvikling eller skapelse?, forteller oss at denne ikke engang vil vurdere spørsmålet om hvorvidt evolusjon kan være forenelig med troen på en Bibelsk skapelsesberetning. Det store avviket mellom vitenskap og vår lære i spørsmålet om livsformenes alder har også opptatt mange oppriktige kristne. Problemet datering må vies stor oppmerksomhet. Det er ikke nok å så tvil om C14 metoden tatt i betraktning av at de beste dateringer i dag foretas med såkalte isokron-metoder som ikke har de kalibrerings-problemer som er påpekt for C14.

Så sent som i Vakttårnet for 1. januar 1987 slo man kategorisk fast at lengden på skapelses-dagene var 7000 år nøyaktig. Likevel var denne læren fraværende både i Skapelse og ikke minst i Insight on the Scriptures (interessant nok også i Aid fra 1971). Tatt i betraktning av at denne læren i virkeligheten er like uforenelig med geologiske vitnesbyrd som kreasjonistenes "ung jord"-idèer, og at den ikke er nevnt i Bibelen, har mange spurt seg om denne læren nå er forlatt. (27)

Tatt i betraktning av alle de ovennevne argumenter må jeg spørre: kan det i det hele tatt forsvares å tilby denne publikasjonen i felttjenesten eller gi den til Jehovas folk som "mat i rette tid"; som ord fra Jehova, den Gud som ikke kan lyve?

Guds Ord sier: "Vil dere forsvare Gud med urett og tale hans sak på svikefull vis?" (Job 13:7)

Deres medtjener,

(Fotnoter i brevet:)

1) Jeg har i denne tekst definert "kreasjonisme" som læren om at jorden og universet ble skapt av Gud på 6 bokstavelige dager på 24 timer hver, og at universet altså er omkring 6000 år gammelt.

2) Jeg må her understreke at jeg ikke mener at det av vitenskapen måtte være uenig med Bibelen er et argument for noe som helst. Jeg setter selvsagt Bibelen foran en hvilken som helst mengde vitenskapsfolk. Likevel må det være tillatt å spørre hvor stor vekt man skal legge på en bokstavelig tolkning av Første Mosebok kapittel 1. Dessuten er jo Skapelsesboken skrevet for mennesker som kanskje ikke tror på en Gud, og ikke har noen tillit til Bibelen. En slik leser vil se helt annerledes på dette, og jeg ser i denne teksten saken delvis fra hans eller hennes side.

3) Det er derimot et godt argument til fordel for Bibelen at de aller fleste vitenskapsfolk sier at universet har en begynnelse. Men det er ikke noe godt argument i denne sammenhengen. Argumentet i Skapelse kapittel 3 er jo nettopp at Moses i motsetning til forfatterne av for eksempel den babylonske skapelses-legende hadde guddommelig kunnskap. Den babylonske beretning inneholder jo som alle andre slike legender opplysinger om en bestemt begynnelse. Og disse legendene er ikke inspirert.

4) Skapelse, s. 41 avsn 10

5) Kilde: Encyclopaedia Britannica, 1988, bind 18, s 986.

6) En grundig undersøkelse av nevnte artikkel i Våkn Opp! er heller ikke særlig oppløftende. Det blir for langt å komme inn på alle detaljene her, men la meg likevel nevne at artikkelen drøfter problemet om hvorvidt fugler kom før pattedyr. Det virkelige problemet er at ifølge vitenskapen kom krypdyr lenge før fugler, mens Første Mosebok sier omvendt. Vitenskapen regner det som sikkert at det ikke eksisterte noen flygende skapninger i lange tider hvor det var mange "kryp og ville dyr" på landjorden.

7) W. L. Copithorne, "The Worlds of Wallace Pratt," The Lamp, årg. 53, s. 11-14, Standard Oil, høsten 1971.

8) Skapelse, side 96 avsn 38. Sitatet er fra Popular Science, "How old is it?" av Robert Gannon, nov 1979, side 81.

9) Noen av anklagene mot oss er hentet fra Robert Bowmans bok "Why You Should Believe in the Trinity" som i virkeligheten er et direkte angrep på vår brosjyre "Bør du tro på treenighetslæren?." Bowman hevder at Selskapet gjør seg skyldig i statfusk, blant annet fra Encyclopaedia Britannica. Jeg hørte nylig at denne anklagen ble brukt mot oss i felttjenesten her i landet. En undersøkelse vil bringe for dagen ikke bare at Selskapets sitat var helt korrekt, men også at Bowman gjør et grovt feilsitat fra samme leksikon i det samme avsnittet hvor vi finner anklagen mot Treenighet!

10) Discover, James Gorman, "The Tortoise or the Hare?," s 88, oktober 1980

11) Som vi ser er også setningen trunktert før den slutter uten at man har brukt ellipser. I en revisjon av Skapelse som kom ut på et (for meg) ukjent tidspunkt ble denne detaljen heldigvis rettet. Den mest alvorlige feilen med sitatet -- å sette ordet "utviklingslæren" alene istedet for den virkelige innledningen på setningen -- ble derimot ikke rettet. Det må også være lov å spørre hvorfor forkynnerne ikke ble gjort oppmerksom på denne revisjonen.

12) Det er interessant å merke seg at boken Er livet blitt til ved utvikling eller ved skapelse? fra 1967 (norsk 1970) definerer ordene som brukes (om enn på en noe uvanlig måte), og forklarer hvordan en kristen kan akseptere evolusjon, men ikke slik at det går ut over Bibelens ord om at arter ble skapt "hvert etter sitt slag." Således kan man peke på variasjonen innen f.eks. hundefamilien og kalle det et bevis for evolusjonen som fenomen, uten dermed å trekke den slutning at teorien om "felles opphav" er korrekt.

13) Skapelse, side 181, avsn 6. Sitert fra New Scientist, «Letters», 13. mai 1982, s. 450.

14) The Origin of Species, Darwin, 1859, s. 133.

15) Dette bekreftes av at da Skapelse's sitater fra Hitching senere ble gjengitt i Bibelen -- Guds eller menneskers ord? ble Hitching tydelig omtalt som en vitenskapsmann. Hitching er også eneste kilde til det "vitenskapelige" stoffet om evolusjonen i Guds Ord-boken.

16) Contemporary Authors, årg. 103 side 208, Gale Research, Detroit.

17) "Dowser" er en som leter med ønskekvist o.l. Hitching har sannsynligvis oppgitt organisasjonstilhørighet selv. Han hevder å være medlem av Royal Archeological Institute i London, men den samme organisasjonen slår fast at det har han aldri vært. Det er i denne sammenheng interessant å nevne at flere fremtredende vitenskapsmenn oppgitt som hjelpere til Neck of the Giraffe kategorisk benekter noen gang å ha truffet Hitching.

18) Noen kreasjonistiske forfattere, bl.a. Malcolm Bowden, beskylder endog Hitching for rent plagiat. Uansett er det et faktum at svært mange kreasjonister blir sitert i Giraffe og i tillegg finner vi en mengde stoff som er tatt derfra uten henvisninger. Se Creation/Evolution Newsletter, 7, nr. 5, s. 15-16, sept/okt 1987.

19) For kreasjonister som lærer "ung jord" er vannflommen brukt for å forklare de geologiske vitnesbyrd. Skapelse nevner som et bevis på vannflommen myten om de hurtigfrosne mammutter i Sibir (hentet fra Saturday Evening Post som litteraturhenvisningene i Skapelse viser, ikke egentlig et "tidsskrift" som side 203 kaller den). Dette er en historie som stort sett har blitt spredd av kreasjonister. Skapelse unngår i det minste boken The Genesis Flood av John C. Whitcomb jr og Henry M. Morris som dessverre er en kilde i Bibelen -- Guds eller menneskers ord? Morris er president og styreformann i Institute for Creation Research. Det må understrekes at denne organisasjonen (som har treenighetslæren som punkt 1 i sine offisielle trossetninger) ikke har noen troverdighet overhodet i vitenskapelige spørsmål.

20) Skapelse, kapittel 11, s. 143.

21) Scientific American, "Adaptation" av Richard Lewontin, sept 1978, s. 213

22) Creation/Evolution, høsten 1981, s. 35

23) Laurie R. Godfrey, Scientists Confront Creationism, s. xxiv, W. W. Norton & Company, New York, 1983.

24) Scientific American, sept 1978, s. 75.

25) Skapelse side 42 avsn 14. Sitat fra Scientific American, sept 1978, side 75.

26) Lenge brukte bror Russell og Selskapet Vakttårnet de merkelige teoriene om "jordens ringsystemer" av Isaac Newton Vail som et argument for vannflomberetningen.

27) Læren om at skapelsesdagene var på 7000 år hver er ikke ny. Den avledete lære om at enden ville komme etter 6000 år av menneskets historie kommer fra før-kristne Rabbinske kilder. Interessant nok ble dette gjentatt som en læresetning hos flere av de apostoliske kirkefedre. Skribenten av Barnabas' brev sier: "Gi akt, mine barn, på betydningen av dette uttrykket, `Han fullførte det på seks dager.' Dette betyr at Herren vil avslutte alt på seks tusen år, for en dag er hos Ham som tusen." (The Ante-Nicene Fathers, Roberts & Donaldson (ed), amerikansk gjenopptrykk av 1969, bind I, side 146 -- min oversettelse). En annen slik uttalelse er av Irenæus: "For in as many days as this world was made, in so many days shall it be concluded. And for this reason the Scripture says: `Thus the heaven and the earth were finished, and all their adronment. And God brought to a conclusion upon the sixth day the works that He had made, and God rested upon the seventh day from all His works.' This is an account of the things formerly created, as also is it a prophecy of what is to come. For the day of the Lord is a thousand years; and in six days created things were completed: it is evident, therefore, that they will come to an end at the sixth thousand year." (Ibid, Against Heresies, s 557)